Støtte til mestring

Foto: Andres Molina for Unsplash.

Omprosjektet

Hva er Støtte til mestring?

Støtte til mestring er et nytt foreldrebasert tiltak utviklet og forsket frem ved NUBU i et prosjekt hvor målet er å nå flere utsatte barn og familier med virksom og tilpasset hjelp. Målgruppen i tiltaket er foreldre til barn som viser tegn til engstelse, depresjon og atferdsvansker, samt foresatte som trenger støtte i omsorgsrollen. Støtte til mestring retter seg også mot familier med barn som har flere av disse vanskene samtidig. Det er et forebyggende tiltak til de familiene som opplever at barnets/familiens vansker går utover hverdagslivet i så stor grad at de trenger hjelp, men som i utgangspunktet ikke får hjelp i spesialisthelsetjenesten.

Støtte til mestring er samutviklet med norske kommunetjenester for å sikre et anvendbart og brukervennlig tiltak som svarer til tjenestenes og sluttbrukernes behov for effektiv og persontilpasset hjelp. Tiltaket bygger på NUBUs kunnskap og erfaringer med forskning på og implementering av foreldreveiledning i Norge, særlig PMTO og TIBIR, samt oppdatert kunnskap om hvilke rådgivningsstrategier – eller virksomme elementer – som fungerer for målgruppene. Innholdet skreddersys til hvert enkelt barn og familie og det de strever mest med. Skreddersydd og målrettet innhold gjør tiltaket relevant for familiene og sørger for god bruk av ressurser for kommunene. Støtte til mestring er egnet til å styrke kommunens innsatser for en bred brukergruppe.

Støtte til mestring evalueres i regi av NUBU. I første fase av prosjektet har Støtte til mestring blitt samutviklet og optimalisert i samarbeid med syv norske kommuner. Flere runder med testing og endring av intervensjonen er blitt gjennomført for å optimalisere innholdet. Endringsbehov for innholdet i Støtte til mestring, familienes utbytte av tiltaket, og utøvernes erfaringer med tiltaket og implementeringsstrategier har vært viktige forskningsfokus.

I andre fase av prosjektet gjennomføres det nå en stor randomisert effektstudie i 28 norske kommuner for å evaluere tiltaket i stor skala. I denne fasen er hensikten å evaluere effekten av tiltaket og undersøke hva som kan fremme og hemme implementeringen av tiltaket i norske kommuner.

Omintervensjonen

Endringsmodellen i Støtte til mestring bygger på kunnskap fra SIL-modellen (Social Interaction Learning-model), der foreldre-barn-samspill er sentralt for å redusere atferdsvansker hos barn. Ettersom Støtte til mestring er rettet mot en bredere målgruppe enn foreldre til barn med atferdsvansker, bygger Støtte til mestring også på kunnskap fra flere andre teorier og endringsmodeller det er funnet støtte for i forskningslitteraturen (tilknytningsteori, kognitiv atferdsterapi, uhensiktsmessig familietilpasning [family accomodation]).

Et sentralt premiss i Støtte til mestring er at positiv endring hos barn kan fremmes via foreldre og foresatte. Dette gjør vi gjennom å fremme sensitiv og utviklingsstøttende foreldrepraksis, skape trygge og forutsigbare rammer og å støtte foreldre til å fremme konkrete ferdigheter som barnet trenger for å mestre utfordrende situasjoner i hverdagen. Støtte til mestring består av 18 komponenter som skreddersys og tilpasses hver enkelt familie basert på familiens styrker og utfordringer. For at tilpasningen av innholdet skal være gjennomførbart i praksis, er det utviklet et beslutningsstøttesystem som guider Støtte til mestrings-rådgiverne i utvelgelsen av komponenter.

Inn her med konseptuell figur, norsk versjon.

Optimaliseringsfase

Hensikten med optimaliseringsfasen var å utvikle en anvendbar og effektiv intervensjon designet for norske tjenester og familier. Derfor har samutvikling med brukerne, tjenestene og familier vært helt sentralt i dette prosjektet. 14 utøvere fra 7 kommuner har deltatt sammen med forskere, psykologer og Nasjonalt implementeringsteam (NIT) ved NUBU.

I denne delen av prosjektet har vi testet intervensjonen i flere runder – i såkalte iterative sykluser. Vi har benyttet både kvantitative og kvalitative data. Vi har for eksempel samlet inn systematiske tilbakemeldinger fra tjenestene og brukerne gjennom kvalitative forskningsintervjuer med utøverne og foresatte, samt lederne i de syv samarbeidskommunene. Hensikten med de kvantitative dataene har vært å undersøke effekten av Støtte til mestring for hver enkelt familie gjennom randomisert multippel baseline single case design. Familiene som deltok ble målt ukentlig før, under og etter tiltaksperioden. Til sammen har 31 familier deltatt i optimaliseringsprosjektet og fått Støtte til mestring via tjenester for barnevern, helse og pedagogisk psykologisk tjeneste. For detaljert beskrivelse av prosjektet, se lenke til forskningsprotokoll under.

Publikasjoner

Tømmerås, T., Backer-Grøndahl, A., Arnesen, A. et al. (2022). Study Protocol for a Research and Development Project: Optimizing a Unified Parent Training Intervention to Prevent Child Mental Health Problems and Neglect. medRxiv.org. doi:10.1101/2022.08.16.22278822 (…)

Evalueringsfase

I denne delen av prosjektet gjør vi en større randomisert effektevaluering av Støtte til mestring. Hensikten er å undersøke om tiltaket har effekt på barnets symptomer og familiens utfordringer, sammenlignet med andre tiltak i kommunen for denne målgruppen. Vi samarbeid med Kavlifondets program for helseforskning, som er med å finansiere denne effektevalueringen.

I samarbeid med 28 kommuner skal minimum 252 familier rekrutteres til å delta i effektstudien. Rekrutteringen til studien er forventet å avsluttes innen utgangen av 2025. Barn og familier i målgruppen blir de tilfeldig fordelt til å motta enten Støtte til mestring eller et annet tilbud som kommunen har for målgruppen. Effekten undersøkes gjennom sammenligning av endring i barns utfordringer i de to gruppene fra før til etter de har fått et tiltak. Familiene måles i før-, etter- og oppfølgingsundersøkelser på et bredt utvalg av mål som dekker barnet, foresatte og familien. Vi samler også inn hårprøver for å måle stresshormoner hos barn og voksne, i tillegg til at vi senere skal koble på registerdata om senere bruk av hjelpetjenester.

Selv om vi skulle finne at Støtte til mestring har en positiv effekt for familiene, vil ikke en videre implementering i nye kommuner skje av seg selv. Derfor gjennomfører vi en implementeringsstudie parallelt med effektstudien. I denne studien undersøker vi rådgivernes og kommunale lederes perspektiver på hvordan ulike kontekstuelle faktorer, som holdninger til tiltaket, lederstøtte og organisasjonens vilje og evne til å endre seg, påvirker implementeringen av Støtte til mestring. Vi ser på implementeringsutfall som tiltakets aksept, egnethet og gjennomførbarhet i praksis. Ved å gjennomføre begge studiene samtidig, håper vi på en bedre tilpasning til de kommunale tjenestene og at vi kan redusere tiden før Støtte til mestring kan tas i bruk i praksisfeltet, dersom det er en effekt av tiltaket på familiene.

Publikasjoner

Grønlie, A.A., Backer-Grøndahl, A., Nes, R.B. et al. (2024). Implementation of a parent training intervention (SPARCK) to prevent childhood mental health problems: study protocol for a pragmatic implementation trial in Norwegian municipalities. Trials 25, 846 (2024). https://doi.org/10.1186/s13063-024-08704-7 (…)