Positiv atferdsstøtte i skolen (PALS-studien)

Omstudien

Den longitudinelle studien Positiv atferdsstøtte i skolen er en kombinert utviklings- og evalueringsstudie. I tillegg til å måle effekter av PALS-modellen er den også en studie av grunnskoleelevers sosiale utvikling og hvordan skoler og læringsmiljøet utvikler seg over tid.

Målet med studien

Målet med studien er å få bedre kunnskap om:

virkningsfulle, differensierte og inkluderende måter å forebygge atferdsproblemer i skolen på
gode måter å bygge opp et vedvarende positivt og støttende læringsmiljø for alle elever på

Hva har vi forsket på?

I studien har vi undersøkt en rekke faktorer som antas å kunne påvirke skolens læringsmiljø og barnas utvikling og mestring. Skoler som har implementert PALS har blitt sammenliknet med skoler uten PALS blant annet med hensyn til:

ressurser
problembelastning
intervensjonsberedskap
kollektiv mestringskompetanse
undervisningspraksis
klassemiljø
problematferd

Utviklingen i elevenes atferd, sosiale og skolefaglige kompetanse ble sammenliknet over tid. Skolenes gjennomføring av PALS-arbeidet - implementeringskvaliteten - ble også undersøkt.

Store tall

NUBU har i løpet av studien mottatt store mengder data fra spørreskjemaer:

35 549 spørreskjema fra klassestyrere
34 657 spørreskjema fra elever
7 965 spørreskjema fra skoleansatte, inkludert lærere
6 934 spørreskjema fra foreldre

Bakgrunn

Mange barn og unge sliter – faglig eller sosialt – på skolen. Både kvaliteten på læringsmiljøet og den hjelp og støtte som elevene tilbys, varierer betydelig fra skole til skole. Økt kunnskap om barns sosiale utvikling i dagens Norge, hva som påvirker denne utviklingen, samt økt kunnskap om effektive og inkluderende skoletiltak for å forebygge og redusere atferds- og mestringsproblemer er sentrale forutsetninger for bedre å kunne sikre at alle barn og unge får en optimal utvikling og et positivt læringsutbytte.

På dette grunnlag ble tiltaksmodellen PALS (Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen), på initiativ fra NUBU (den gang Atferdssenteret), for første gang prøvd ut og evaluert i fire intervensjonsskoler og fire sammenlikningsskoler i perioden 2002–2005. Resultatene var generelt meget lovende, også for fremmedspråklige elever. PALS ble i 2006 anbefalt videreført og ytterligere evaluert av en uavhengig forskergruppe. Ved utgangen av 2015 var det 221 barne- og ungdomsskoler fra 74 kommuner i 17 fylker som benyttet seg den skoleomfattende tiltaksmodellen PALS.

Da det var behov for en mer omfattende og valid evaluering av PALS-modellens effektivitet, ble det i 2007 igangsatt en ny forskningsbasert evalueringsstudie som ble kalt «Positiv atferdsstøtte i skolen 2007–2012». Studien ble finansiert med midler fra blant annet Utdanningsdirektoratet.

Metode

Studien er basert på et forsterket «experimental non-equivalent comparison group design». Data ble samlet inn på årlig basis (totalt 6 målepunkt), primært via elektroniske spørreskjema, og besto henholdsvis av en dobbel pre-test (før intervensjon), en post-test (etter tre år), to mellomliggende målinger (intermediate) og en oppfølgingsmåling ett år etter antatt full implementering (follow-up). Informasjon ble innhentet både fra skolens ledelse, alle lærere, assistenter og SFO-ansatte, alle elever på 4.–7. trinn (med skriftlig informert samtykke fra foreldre), samt fra foreldre til en statistisk utvalgt gruppe på ca. 30 %. I noen grad ble også nasjonale registerdata (kommune, skolenivå) benyttet.

65 barneskoler rundt om i landet har deltatt, hvorav 28 skoler som innførte den minimum treårige PALS-modellen fra høsten 2007. En stratifisert/matchet kontrollgruppe på 20 skoler, i de samme kommunene som PALS-skolene, drev ordinær praksis (BAU). Kontrollskolene deltok samtidig i en egen delstudie kalt «Utvikling av atferds- og mestringsproblemer i skolen». Ytterligere 17 skoler, i fire andre kommuner, implementerte fra høsten 2008 programmet «PALS Komprimert».

Funn

Funnene viser at dersom PALS-modellen implementeres godt, oppnås signifikant positive effekter på:

omfanget av mer og mindre alvorlig problematferd i skolemiljøet
omfanget av problematferd i klasserommene
klassemiljøet (elev-elev og elev-lærerrelasjoner)
inkludering av utfordrende elever
lærernes kollektive og individuelle mestringstro
lærernes undervisningspraksis

Når det gjelder PALS-modellens effekter på trakassering og mobbing, pekte resultatene i positiv retning, men sikre konklusjoner kan ikke trekkes.

Studien viste videre at de elevene som har størst atferdsmessig utbytte av PALS, er de som har de mest alvorlige atferdsproblemene (høy-risiko elever).

Skoler med høy gjennomføringskraft og lojalitet til modellen samt skoler med under 350 elever og høyere andel assistenter hadde gjennomgående størst utnytte av PALS.

Flere positive ett-års effekter av PALS-modellens kortformat er også påvist på flere av de samme områdene som for PALS fullformat.

Publikasjoner

Sørlie, M-A. (2008). Atferds- og mestringsproblemer i skolen – mer effektive tiltak trengs. I J. H. Schultz, A-M. Hauge, & H. Støre. Ingen ut av rekka går. 3. utgave. Oslo: Universitetsforlaget. (…)