arrow-leftForskningsprosjekter

Funksjonell familieterapi (FFT-studien)

Smilende foreldre klemmer tenåringsdatter på tur i flott natur.
Foto: Unsplash.

Omstudien

I denne studien har forskerne undersøkt kort- og langtidseffekten av Funksjonell familieterapi (FFT) - et behandlingstiltak for familier hvor en ungdom i alderen 11 til 18 år viser bekymrende atferd som vanskeliggjør samspillet i ungdommens familie og/eller nettverk.

targetMålet med FFT-studien

Målet er å få bedre kunnskap om effekten av FFT, om varigheten av positive behandlingsresultater og om hvordan familieterapeutisk behandling hjelper ungdom med atferdsvansker.

Hva har vi forsket på?

  • microscope

    Hvilke endringer opplever ungdommer og deres familier i FFT-behandling sammenliknet med annen behandling?

  • microscope

    Hvordan virker et manualbasert behandlingsprogram som FFT sammenliknet med andre behandlingstilbud?

  • microscope

    Hvilke forhold i eller rundt familien påvirker om den får best nytte av FFT eller annen behandling?

  • microscope

    Er det noen av familiene som har lite utbytte av FFT, og i så fall hvorfor?

  • microscope

    Hvordan kan vi forbedre familieterapeutiske tiltak for ungdom med atferdsvansker?

Snarveier

Bakgrunnoghypotese

Siden 2007 har NUBU bistått i opprettelsen av syv behandlingsteam som tilbyr Funksjonell Familieterapi (FFT) til ungdommer med atferdsvansker. Behandlingsmetoden har siden prosjektstart skiftet navn til Relasjonsfokusert familieterapi.

FFT-studien ble startet i 2013 for å få kunnskap om effektene av FFT, om varigheten av eventuelle positive behandlingsresultater og om hvordan familieterapeutisk behandling hjelper ungdom med atferdsvansker.

Forskerne hadde på forhånd hypoteser om at FFT ville føre til mindre atferdsproblemer hos ungdommen, bedre skolefaglige og sosiale ferdigheter, samt nedgang i kriminalitet og kontakt med jevnaldrende med dårlig innflytelse. De forventet også at positive atferdsendringer ville vedvare over tid.

Metode

Deltakerne er 161 ungdommer og deres familier som var henvist til FFT-behandling via barnevernstjenesten, enten til behandling i Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) eller behandling i det kommunale barnevernet. Deltakerne ble tilfeldig fordelt i to grupper – halvparten mottok FFT og den andre halvparten mottok ordinært hjelpetiltak som allerede eksisterte i den aktuelle Bufetat-regionen eller kommunen. Kontrolltiltakene inkluderte blant annet familierådgivning, foreldretreningsopplegg og behandling i barne- og ungdomspykiatrien. Førti prosent av kontrollgruppen fikk også Multisystemisk terapi (MST).

Prosjektet ble registrert i ISRCTN i 2013 (https://doi.org/10.1186/ISRCTN58861782) og der kan man lese om utfallsmål, hypoteser og prosedyrer.

Utfallene som måles i studien er basert på svar fra foreldre og lærere angående ungdommens atferd, regelbrudd, internaliserte problemer (angst/depresjon) og sosiale ferdigheter. Ungdommen selv har svart på spørsmål om lovbrudd og negativt samvær med jevnaldrende.

Lærere har også deltatt ved å rapportere om skoleprestasjon og tilpasningsevne.

Deltakelse i studien er frivillig, og deltakerne kan når som helst trekke sin deltakelse ved henvendelse til NUBU.

Personvernerklæring for foreldre og ungdom som har deltatt i studien

Personvernerklæring for terapeuter som har deltatt i studien

Personvernerklæring for lærere som har deltatt i studien

Funn

  • microscope

    Forskerne fant, i motsetning til det som var hypotesenen, ingen signifikant forskjell mellom gruppene i favør av gruppen som mottok FFT. En signifikant forskjell indikerte imidlertid at det var sterkere nedgang foreldrenes rapportering om ungdommens internaliserte problemer i etterkant av behandlingen i kontrollgruppen.

  • microscope

    Foreldrene rapporterte om positiv endring på ungdommenes aggressive atferd, norm- og lovbrytende atferd, internaliserende vansker og sosiale ferdigheter i de første 6 månedene etter behandlingsoppstart.

  • microscope

    Ungdommene selv rapporterte om mindre involvering i kriminalitet.

  • microscope

    Tolv månedene etter posttest rapporterte foreldrene at aggressive atferd endret seg i positiv retning.

  • microscope

    Lærerne rapporterte endring i positiv retning når det gjaldt ungdommens tilpasning på skolen og aggressive atferd i perioden etter behandlingen var avsluttet.

Kontakt

For henvendelser angående personvern kan du ta kontakt på: personvern@nubu.no

BlibedrekjentmedNUBU

Lær mer om hvordan vi forsker på, utvikler og implementerer hjelpetiltak for utsatte barn og unge.