PALS-modellen som støtte for PP-tjenestens systemarbeid i skolen

I studien ble det undersøkt om veilederopplæring i PALS-modellen kunne styrke PP-rådgiveres kompetanse i systemrettet arbeid og om opplæringen var relevant i deres daglige arbeid. I tillegg ble rådgivernes forståelse av systemrettet arbeid undersøkt.

Behov for styrket kompetanse i PP-tjenesten

Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PP-tjenesten) har et bredt mandat, og innebærer både system- og individrettede arbeidsoppgaver. I flere tiår har systemarbeid i PP-tjenesten vært gjenstand for evalueringer, offentlige utredninger og stortingsmeldinger. Systemrettet arbeid i PP-tjenesten kan innebære utvikling av læringsmiljøer, kompetanseutvikling og arbeid med organisering og ledelse.

Tidligere undersøkelser har vist at PP-tjenesten har en lite enhetlig forståelse av begrepet «systemrettet arbeid», at den opplever det utfordrende å prioritere mellom individrettet og systemrettet arbeid. Det synes dermed å være et behov for å studere hvordan PP-tjenestens systemarbeid kan styrkes.

PALS som endringsmodell

Tidligere forskning har vist at implementering av den forebyggende PALS-modellen i skolen kan bidra til å utvikle positive læringsmiljøer og fremme felles fokus, språk og forståelse blant skolens ansatte.

Ved implementering av PALS-modellen får skolen opplæring og veiledning fra en kvalifisert PALS-veileder som vanligvis rekrutteres fra PP-tjenesten. Veilederopplæringen går over ett år, fordelt på fire samlinger, med i alt ni opplæringsdager (65 timer) og følges opp med månedlig veiledning fra NUBU (10–15 timer totalt) på veiledernes løpende møter med skolene.

Veiledningen er tredelt og består av teori om forebygging og arbeid for et trygt og inkluderende skolemiljø, endringsprosesser og implementering, samt praktiske øvelser. Hensikten er å fremme motivasjon og holdninger til systemrettet arbeid som støtter varig endring i skolen.

Formål med studien

Med bakgrunn i forskningen som viser behov for å styrke veilederkompetansen i PP-tjenestens systemrettede arbeid, har denne studiens formål vært å undersøke om PALS-veilederopplæringen kan bidra til slik kompetanseutvikling. I tillegg til PP-rådgivernes opplevelse av PALS-veilederopplæringen, er rådgivernes egen forståelse av systemrettet arbeid undersøkt.

Utvalget bestod av 26 PP-rådgivere fra PP-tjenester i fem kommuner som deltok i veilederopplæringen. Deltakerne besvarte to ulike spørreskjema anonymt, begge utviklet spesifikt for studiens formål. Det første spørreskjemaet ble besvart før oppstart og etter avsluttet veilederopplæring, mens det andre ble besvart umiddelbart etter hvert av de fire opplæringsseminarene. Fokusgruppeintervju ble gjennomført etter avsluttet opplæring for å få dypere innsikt i om PP-rådgiverne ved å delta i PALS-veilederopplæringen opplevde kompetanseutvikling i systemrettet arbeid og eventuelt hva denne kompetansen var.

Bedre veilederferdigheter etter PALS-veilederopplæring

PP-rådgivere opplevde at de ble bedre veiledere i systemrettet arbeid etter å ha deltatt i PALS-veilederopplæringen. Opplæringen ble sett på som relevant for deres arbeid, og utviklingen i veilederferdigheter var statistisk signifikant. Selv om det ikke var tydelige endringer i kunnskap, motivasjon eller støtte fra ledelsen, kom det fram nyttige innsikter i intervjuene. Forståelsen av systemrettet arbeid endret seg ikke mye, men var i tråd med gjeldende retningslinjer.

Studien viser at PALS-opplæringen kan være et nyttig verktøy for å styrke PP-rådgiveres kompetanse, men det trengs mer forskning på hvordan slike opplæringsmodeller kan bidra til varig utvikling.

Les hele artikkelen på forebygging.no